Finanstilsynet vil sette inn strengere tiltak for å dempe veksten i markedet for forbrukslån, men vil dette føre til noe nevneverdig reduksjon? I de siste årene har finanstilsynet gjort mange forsøk på å dempe veksten på forbrukslån, men bankenes portefølje har kun økt.  Her er de 5 punktene som vil bli innskjerpet for det inneværende året og våre synspunkter på endringene.

Betjeningsevne:

Bankene skal ikke utbetale forbrukslån dersom lånetaker ikke har betjeningsevne til å håndtere en renteøkning på 5%. som tidligere, kan du ikke ha samlet gjeld på mere enn 5 ganger inntekten. Her blir boliglån, bil, båt eller studielån, og andre kreditter tatt med i betraktning.

Avdrag:

De siste årene har det vært en eksplosjon i lån med fleksible nedbetalinger. Her vil det komme strengere regler om at bankene må kreve månedlig nedbetaling av gjelden og kan ikke tilby avdragsfrie perioder. I tillegg må gjelden nedbetales innen 5 år.

Fleksibilitet:

I henhold til det nye lovverket har bankene lov til å utstede lån til kunder som ikke oppfyller alle kravene, men ikke mer en 5% av utstedte lån hvert kvartal.

Refinansiering:

Det er fortsatt muligheter for å refinansiere flere kreditter til ett lån, så lenge kostnadene ikke økes for kunden for den totale nedbetalingsperioden.

Gir fortsatt rom for opplåning

I utgangspunktet er det ikke mye endring i lovverket bortsett fra innstrammet nedbetalingstid på nye lån. På refinansierte lån derimot, er det fortsatt mulig med 15 års nedbetaling. Dette vil si i praksis at om man har kredittkortgjeld på 30 000 kroner og refinansierer dette med opplåning, er det fortsatt muligheter for å få lang nedbetalingstid, så lenge ikke de månedlige kostnadene er høyere enn det kunden opprinnelig betaler. Kredittkort har som regel en nedbetalingstid på 48 måneder, så man kan låne vesentlig mye mer til en gunstigere rente samt lengre nedbetalingstid om bankene trenger kun å forholde seg til den månedlige kostnaden til kunden.

Det at de også gir bankene slingringsmonn på 5% er også positivt for de som søker som normalt ikke ville fått innvilget lånet. Men her er det fortsatt krav om at man er kredittverdig og ikke har betalingsanmerkninger eller aktive inkassosaker. I tillegg kan ikke husholdningens gjeld være over 5 ganger inntekt. Men fortsatt er det vesentlige ting som mangler for at bankene skal kunne få et nøyaktig bilde av kundens nåværende gjeld.

Fortsatt ingen offentlig gjeldsregister

Det finnes mange årsaker til at nordmenn tar opp forbrukslån og de fleste gjør dette på en ærlig og redelig måte. De som ofte unngår å betale tilbake, er de som spekulerer i å ta mange lån fra flere forskjellige banker, uten å opplyse om dette i søknadsprosessen. Uten et offentlig gjeldsregister, har bankene kun ligningen til kunden å forholde seg til. Man kan i utgangspunktet ta opp mange lån i flere banker før dette eventuelt blir oppdaget. Med et offentlig register som oppdaterer seg hver gang du låner penger, vil det fort bli en stopper for denne type praksis og også lavere mislighold av gjeld. Det kommer et gjeldsregister i løpet av året som politikere håper vil løse dette problemet.

Mer (annonse)