For å få en god oversikt over egen økonomi, bør du lage deg et budsjett. Det er ikke så vanskelig å lage et budsjett, og du klarer det helt selv ved hjelp av noen små råd. 

Et budsjett kan gjøre det enklere å se hvor du bruker unødvendig mye penger, så du vet hvor du kan kutte. Enkelt sagt er et budsjett en oversikt over inntekter og utgifter, ofte for en måned av gangen. 

Budsjettet kan brukes til å planlegge sparing. Gjennom å sette grenser for hvor mye du kan bruke, og følge disse, kan du kutte i utgiftene dine. Det er en god motivator å se at «pengesekken» øker måned for måned fordi du holder deg til budsjettet ditt. Trenger du å bygge opp en bufferkonto for å bedre din økonomiske trygghet, er absolutt et budsjett en god ide.

Før du begynner å tenke budsjett, sørg for å ha samlet opp informasjon om dine tre-fire siste måneders utgifter. På den måten har du en referanse for forbruk når du starter med budsjettet ditt. 

Vi går igjennom hvordan du skal sette opp budsjettet steg for steg. Disse stegene gjelder enten det er husholdningsbudsjett eller personlig budsjett. 

1 – Faste inntekter

Det første du må gjøre er å lage en oversikt over alle pengene du får inn hver måned. I oversikten skal du altså føre opp lønn, barnetrygd, barnebidrag, leieinntekter og eventuelt stipend. Har du andre faste penger som kommer inn på kontoen, føres også disse opp. 

Du må være så nøyaktig du klarer. Jobber du med timelønn, er det lurt å ha en oversikt over timene dine selv, slik at du vet hvor mye du får i lønn ved neste utbetaling. 

I budsjettet er det lurt med to kolonner. En for forventet inntekt og en for det du faktisk får utbetalt. Da kan du regne ut en gjennomsnittlig lønn i din budsjettregning, eller legge deg på den laveste inntekten når du setter opp budsjettet. 

Du må huske at det skattes av inntekten din, så budsjettet med ta hensyn til dette. Det er viktig at du skatter nok, så du ikke får en baksmell/skattesmell. Dette kan bli en uforutsett utgift i budsjettet ditt som du ikke har tatt høyde for. 

Velger du å lage et langtidsbudsjett over for eksempel 6 måneder, må du beregne så godt du kan. Dette gjelder særlig om du ikke har fast lønn. Da regner du ut en gjennomsnittlig lønn ut fra de siste 6 månedene. 

2 – Faste utgifter

Det neste du må få oversikt over er hvilke faste utgifter du har, altså hva du hver eneste måned må betale. 

Her kan summen variere noe. Utgifter som betales en gang i året, eller kvartalsvis, lønner det seg å sette av penger til hver måned i budsjettet ditt. 

Under faste utgifter finner vi:

• Boligutgifter – husleie eller avdrag på lån, fellesutgifter til eventuelt borettslag eller velforening, renovasjonsutgifter med mer.
• Strøm – du kan regne ut et estimat på strømforbruk per måned. Dette estimatet tar utgangspunkt i antall beboere, boligens byggeår, boligens areal, statistikk og tidligere månedsbruk. Husk at det er et estimat, da strømpriser går opp og ned. 
• Mobil og abonnement på mobil
• Internett/WIFI-abonnement
• Tv
• Forsikringer – boligforsikring, reiseforsikring, bilforsikring med mer
• Transport – offentlig kommunikasjon. Dersom du har månedskort på buss, tog eller trikk, må du føre opp denne utgiften.
• Transport – bil. Dersom du har bil, fører den med seg en del obligatoriske utgiftsposter som forsikring, drivstoff, service, parkeringsleie og bompenger. 
• Øvrige lån. Har du studielån? Hva med billån? Forbruksgjeld?
• Øvrige abonnementer. Her kommer alt innen trening, musikktjenester og strømmetjenester. Hva har du og hva kan du eventuelt kutte ut for å spare?
• Barnehage/SFO
• Annet

Et budsjett gir deg oversikt over ditt månedlige forbruk slik at du kan finne ut hvilke poster du kanskje kan kutte i. På den måten kan du spare.

Er du en av de mange støttemedlemmene på et treningssenter, er det kanskje på tide å melde seg ut?

3 – Variable utgifter

Vi har alle variable utgifter. Dette er utgifter der summen og tidspunktet varierer. 

Du kan se igjennom utgiftspostene i nettbanken din og legge sammen den siste måneds variable utgifter, slik at du har en ide om hvor mye du bruker. Du kan også finne ulike apper som lar deg føre opp utgiftene dine fortløpende. 

Typiske variable utgifter er:

• Mat. Her avhenger summen av hvilke produkter du velger, hvilken butikk du handler i og mengden du handler. Dessuten bruker du antagelig noe ekstra rundt ferier, høytider og bursdager. 
• Restaurant, kiosk og uteliv.
• Opplevelser. Slikt som bowling, kino, reiser, konserter og fornøyelsesparker.
• Shopping. Herunder kommer klær, tekniske duppeditter, interiør med mer.
• Frisør, hudpleie, fotpleie med mer.

4 – Sett opp budsjettet

Nå er du klar til å lage deg et system. Du finner nedlastbare budsjettmaler på nett, eller du kan bruke Excel og lage et selv. 

Selvfølgelig kan du lage budsjettet ditt med penn og papir også. 

Vi anbefaler å bruke en budsjettkalkulator på nett først, og så jobbe videre ut ifra den. Du finner flere budsjettkalkulatorer på nett, men en av de mest brukte og den som sier noe om normalbruken er SIFOs referansebudsjett. Kalkulatoren baserer seg på alder og kjønn på alle medlemmer i husstanden og gir deg et minstebudsjett for hva du trenger. 

I budsjettet ditt fører du opp dine forventede inntekter og utgifter, inkludert de variable utgiftene før du starter på en ny måned. Lag kategoriposter for de kategoriene du ønsker. Her velger du hvor spesifikk du vil være, og om du vil slå sammen noen av kategoriene etter hvert som du har brukt budsjettet en stund.

Årlige og kvartalsmessige utgifter deler du på 12, slik at du setter til side en sum for betaling av disse hver måned. I banken kan du ha kontoer til ulike formål, som sparing, buffer, opplevelser og årlige utgifter. 

Etter endt måned går du igjennom budsjettet ditt og fyller ut faktiske tall i en egen kolonne. På den måten finner du ut hvor det eventuelt gikk galt, hvor det gikk bra og hva du bør justere for neste måned. 

5 – Holde seg til budsjettet

Du må sette av tid til å registrere alt forbruket ditt, alle summene du har inn og ut av konto. Dette tar litt tid og kan være uvant i starten. Det kan også være demotiverende og hele tiden måtte tenke over hvordan du bruker penger og eventuelt måtte si nei fordi du ikke har mer å rutte med i budsjettet for måneden. Her er det viktig å se fremover og vite hvorfor du følger et budsjett. 

Kanskje sparer du til noe du virkelig ønsker deg? Hva med å ha et bilde av dette i nærheten, så det kan motivere deg til å følge opp? 

Det er en god ide å ha en regningskonto. Opprett en fast overføring som tilsvarer de faste utgiftene du har i måneden, og bruk regningskontoen til å betale alle de faste regningene. Du kan også sette inn en ekstra sum på denne kontoen til de uforutsette, variable utgiftene slik at du vet at du har penger når de dukker opp.

Opprett avtalegiroer der du kan, så disse betalingene går av seg selv og du slipper å huske på å betale disse regningene. 

En annen smart ide er å ha bankkortet ditt på en annen konto enn lønningskontoen. Overfører en sum til deg selv hver måned til variable utgifter som mat, shopping og uteliv. Dersom du har lyst på noe, men ikke har penger på kortet, kan det være du tenker deg om et par ganger ekstra når du vet du da må overføre penger ment til noe annet. 

Matbudsjett

I de fleste tilfeller kan det være lurt å ha et eget matbudsjett, siden mat er en stor del av livet vårt. Enkelte kan spare flere tusen på å gå igjennom matforbruket og sette opp et budsjett og en matplan. 

Det første du kan gjøre er å handle sjeldnere. De fleste klarer seg med en til to handleturer i uken. Dette medfører lavere risiko for impulskjøp og lystbetont kjøp av mat. 

Du bør dessuten unngå å handle når du er sulten, for da handler man ofte det øynene har lyst på der og da og ikke i henhold til budsjettet ditt. 

For det andre bør du lage deg en matplan og en handleliste for hele uken. Da får du straks bedre kontroll på forbruket ditt. Husk å få med deg kvitteringene så du har full kontroll på hvor mye du faktisk har brukt.

Så hva er naturlig å bruke på mat per måned?

Hvor mye man bruker per måned på mat, kommer an på hvor stor familien din er. Er det en person, ligger budsjettet normalt på mellom 2000 og 3000 kroner per måned. Er dere to, øker kostnadene til mellom 4500 og 6000 kroner.

SIFOs referansjebudsjett gir deg en oversikt over hvor stort matbudsjettet bør være.

Her er noen eksempler på matbudsjett basert på kjønn og alder:

Tallene baserer seg på referansebudsjettet 2020

• 1 person
  • Mann 20-60 år: 2930 kroner per måned
  • Mann 61 år +: 2460 kroner per måned
  • Kvinne 20-60 år: 2360 kroner per måned
  • Kvinne 61 år +: 2110 kroner per måned
  • Gravid kvinne 20-50 år: 2760 kroner
• 2 personer
  • Mann og kvinne mellom 20-60 år: 5290 kroner per måned
  • To kvinner mellom 20-50 år: 4720 kroner per måned
  • To menn mellom 20-50 år: 5860 kroner per måned
  • En mann og en gravid kvinne mellom 20-50 år: 5690 kroner per måned
  • Mann og kvinne over 61 år: 4570 kroner per måned
  • To kvinner over 61 år: 4220 kroner per måned
  • To menn over 61 år: 4920 kroner per måned

Familiebudsjett

Her er det vanskelig å gi nok eksempler, da det er så mange ulike familiesammensetninger. Vi tar derfor utgangspunkt i hva referansebudsjettet sier om barn i ulik alder, så du kan legge opp sammensetningen som passer din familie. Dermed kan du legge sammen summene og finne en månedlig sum for dere.

• Barn 0-5 måneder: 400 kroner per måneden
• Barn 6-11 måneder: 700 kroner per måneden
• Barn 1 år: 1020 kroner per måneden
• Barn 2-5 år: 1310 kroner per måneden 
• Barn 6-9 år: 1690 kroner per måneden
• Jente 10-13 år: 2120 kroner per måneden
• Gutt 10-13 år: 2360 kroner per måneden
• Jente 14-17 år: 2380 kroner per måneden
• Gutt 14-17 år: 2950 kroner per måneden

Vi anbefaler at dere kikker nærmere på referansebudsjettet til SIFO og deres anbefalinger og merknader.

Kutte utgiftene

Du vil kunne kutte i forbruket ditt og få en bedre kontroll ved å føre budsjett. Noen utgifter får man ikke kuttet i, slik som husleie og offentlige avgifter. Det finnes poster der du kan kutte mye og poster der du kan kutte litt. 

Forsikringer

Den prisen du fikk for et par år siden er ikke nødvendigvis den beste i dag, så sjekk med forsikringsselskapet om de kan gi deg oppdaterte og bedre vilkår. 

Pass også på å sjekke hvorvidt du gjennom fagforeningens forsikring, reiseforsikring, bilforsikring, boligforsikring og andre forsikringer, er dobbelforsikret. En dobbelforsikring betyr bare at du betaler mye mer enn du trenger for samme type forsikring. Så finn ut om det er noen forsikringer du kan kutte ned på, eller kutte ut.

Du kan helt gratis og uforpliktende be om anbud på forsikring. Du fyller ut et behovsskjema som sendes til flere forsikringsselskaper på en gang, og de tar kontakt med deg med sin beste pris. 

Les mer om anbud og forsikringer på Forsikringsportalen. 

Mat

Ofte er den største muligheten for kutt i privatforbruk nettopp på matfronten. Vi bruker ofte mye mer penger enn nødvendig. Det finnes ulike måter å kutte i dette forbruket, men det enkleste er:

• Handle en til to ganger i uka, helst en. 
• Lag en god handleliste som du handler ut ifra.
• Kjøp billigmerkene der du kan, enten butikkens eget merke eller tilsvarende.
• Sjekk kilopris, ikke bare hva den eksakte varen koster. Her kan du få deg noen overraskelser.
• Kjøp hel ost og strimle den selv. Dette gjelder selvsagt med andre varer også. Hele kjøttstykker er generelt billigere enn ferdig oppdelte.

Mer (annonse)